Skolebibliotekene – skolene, eller folkebibliotekets ansvar?

Marianne Hirzel

Marianne Hirzel

Daglig leder for Haugesund Folkebibliotek og kandidat til Fylkestinget i Rogaland

Helt fra starten av har biblioteket hatt som oppgave å drive med folkeopplysning. Folkeopplysning har sin bakgrunn i opplysningstiden. Idéen bak var at mennesker måtte opplyses for å utvikle seg og få innsikt. For det var kun uopplyste mennesker som ville finne seg i å bli holdt nede av en overmakt. Folkeopplysningen skulle altså sikre demokratiet. En forutsetning her var at folk kunne lese – og slik er det fremdeles.

At folk kunne lese var så viktig for samfunnet, at både skole og bibliotek ble lovpålagte oppgaver for kommunene. All forskning viser at et barns leseferdighet vil påvirke barnets fremtid. Det har innvirkning på hvor godt barnet klarer seg i skolen. Resultatene fra grunnskolen avgjør hvilke muligheter barnet har for valg av videregående skole – og hvordan resultatene blir der, påvirker valg av høyere utdanning, og slik fortsetter det. Å kunne lese er en forutsetning for å klare seg. Dette er ikke noe nytt, og det er vel heller ikke særlig ukjent.

Leseferdigheter er nøkkelen for barna

For barnets utvikling av leseferdigheter er lærere, skolen, skolebibliotekarer og skolebibliotekene svært viktig. Grunnskolene er lovpålagt å ha et skolebibliotek, men hvordan kvaliteten er, eller om det er fagutdannet personell, sier loven ingenting om. I Haugesund har jeg sett skolebibliotek som mildt sagt er en skam. Jeg har sett samlinger med bøker, hvor hjørnene er tygget i stykker, sider er revnet, de er møkkete og «utgått på dato». De frister ikke å ta i de, og langt mindre bla i de. 

De aller fleste skolebibliotekene våre har ikke fagutdannet bibliotekarer og mange har kun åpent noen få timer i uken. Når vi alle vet hvor utrolig viktig det er å ha gode leseferdigheter, hvorfor satser vi da så lite på skolebibliotekene våre? Dette er noe jeg er opptatt av og det var viktig for meg å få det med i programmet, som Arbeiderpartiet skal jobbe med i kommende fireårsperiode.

Skolebiliotekene ble debattert

I debatten på Bedehuset bar og basar 15.08 hadde Utdanningsforbundet invitert politikere til debatt om skole og barnehage. Harald Larsen Lønning (H) snakket om hvor viktig det er med tidlig innsats og at de på skoler med større utfordringer ville «se på sosioøkonomiske forhold». Til det kan jeg opplyse at forskning viser at barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men som leser mye, klarer seg bedre enn barn med høy sosioøkonomisk bakgrunn, som ikke leser mye. 

Forskning viser også at skoler som satser på skolebibliotek og skolebibliotekarer, får mindre utfordringer og mindre behov for ekstraassistenter i klassene. Det er med andre ord mye å spare med tidlig innsats. Matteo Norheim fra Rødt slo fast at de vil jobbe for at det skal ansettes en skolebibliotekkoordinator og at den skal være underlagt folkebiblioteket. Tanken er god den, men det er langt fra nok. Kjell Inge Bråtveit (Ap) var i debatten inne på hvor viktig det er å ha en stor nok skole, for å få et tilstrekkelig fagmiljø. Til det vil jeg si at det samme gjelder for bibliotek.

Felles drift kan øke kvaliteten på skolebibliotekene

Jeg har lenge tenkt på hva som må gjøres for å få gi barna våre et godt skolebibliotektilbud. En løsning kan være å ha felles drift av skole- og folkebiblioteket. Ved å samle driften, får vi et stort nok fagmiljø. I tillegg kan vi få en rekke stordriftsfordeler. Som et eksempel kan jeg nevne innkjøp. Innkjøp er langt mer omfattende og er tidkrevende enn folk er klar over. Leselyst er nøkkelordet når bøker vurderes. 

For at et barn skal ha lyst til å lese en bok, må den fange barnets interesse, språket må være på et nivå som gjør at det ikke er for vanskelig, men samtidig være utfordrende nok til å gi en språklig utvikling, det må være et tema som er interessant – og slik kunne jeg ha fortsatt med layout, tykkelse, hva som passer for gutter, jenter osv. 

Poenget er at med en felles drift, så hadde denne jobben blitt gjort kun en gang, og at vurderingen ble gjort av en med spesialkompetanse på området. Dette er bare ett eksempel på hva vi kunne ha tjent på ved å ha en felles drift av skole- og folkebiblioteket.

La oss på nytt løfte skolebibliotekene

Nå når kommunen endelig har fått en bedre økonomisk situasjon, er det dags å begynne arbeidet med å få skolebibliotekene på beina igjen. Å legge oppgaven til et allerede etablert og sterkt fagmiljø, mener jeg er fornuftig. Hvor vi organisatorisk plasserer ansvaret skolebiblioteket, skal vi alltids finne ut. Det som vi imidlertid først må få på plass, er en bred politisk enighet og vilje til å investere i skolebibliotekene, for det er vårt ansvar!

Få også med deg denne kronikken om skolebibliotekene:
https://www.nrk.no/ytring/skolebibliotek-_-leseglede-1.13379882