Samfunn i økologisk balanse

En ny FN rapport, fra det internasjonale naturpanelet er offentliggjort. Der har det arbeidet 145 eksperter fra 50 land. Rapporten beskriver forholdet mellom menneskelig aktivitet, økonomisk utvikling og naturen gjennom de siste 50 år.

Deres konklusjon er at tap av naturmangfold er en like stor trussel mot menneskeheten som selve klimaendringene. Menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i ca. 75 % av miljøet på land og 66 % av de maritime miljøene. Bare ca. 25 % av landarealet er noenlunde fritt for menneskelig aktivitet. Hvordan vi bruker vårt landareal er helt sentralt i forhold til de miljøutfordringer vi står overfor.

Vi er nødt for å finne måter å utvikle våre samfunn på, som setter mindre avtrykk i vår natur. Det blir ikke lett, spesielt når vi må ta hensyn til en årlig befolkningsvekst i verden på ca. 80 millioner mennesker.

Vi legger enormt press på våre knappe ressurser. Som eksempel kan nevnes at Kina og India har 36 % av verdens befolkning, men bare 11 % av ferskvannsressursene. Klimaendringene vil bare øke forskjellene mellom behov og tilgjengelige ressurser

Verdens biologiske mangfold forsvinner raskt. Av amfibier er 40 % på rødlista over utrydningstruede arter, av fugler 14 %, av verdens korallrev 33 %, og av pattedyr 25 %, for å nevne noen

Flere ledende forskere mener at sist gang vi sto overfor en lignende situasjon med masseutryddelse av arter var for 66 millioner år siden da jorden ble truffet av en asteroide. Nå er situasjonen menneskeskapt. Vi kan gjøre noe med den om vi vil. Det meste er løsbart, bare vi vil det nok, arbeider sammen og ikke hver for oss.

Kanskje må vi beregne både bruttonasjonalprodukt, BNP, og økonomisk gevinst annerledes. Vi må begynne å sette en pris på hva det koster å benytte naturen rundt oss. Det kan ikke være slik at først når naturen er brukt opp, så ser vi dens verdier, og da i en redusert tilstand.

Natur har en egenverdi i form av dyrearter, reduksjon av CO2 m.m., men slike verdier kommer ikke til syne i et nasjonalregnskap.

Verdiene av truet miljø, klodens naturkapital, som eksempelvis bier, breer, og korallrev mangler kroneverdi. At problemstillingen er høyaktuell ser man av at blant annet World Economic Forum har hatt oppe til debatt om målestokken for vårt BNP er riktig.

En av våre fremste klimaforskere, Jørgen Randers, har i foredrag sagt at følgende tiltak bør gjøres globalt:

1. Vi må fase ut bruk av olje og gass innen 2050.

2. Vi må gjøre Landbruket mer bærekraftig

3. Vi må omfordele nasjonale inntekter, skattlegger man de 10 % rikeste, 10 % mer, så vil det kunne betale for all overgang til grønne løsninger.

4. Vi må bygge det enkelte land mere etter en samlet plan, og ikke bare etter lønnsomhet.

5. Vi må stoppe befolkningsveksten, og gi alle kvinner like rettigheter som menn.

Jeg tror at Randers er inne på noe viktig.

Her hjemme bør vi tenke på hva vi kan gjøre lokalt. Vi har en befolkning som har svært høy utdanning både innen fag og akademia, samt bedrifter som har verdensledende kompetanse innen sine felt. Våre bedrifter er vant med omstilling. Omstilling til grønn energi er framtiden og vil kunne gi våre bedrifter muligheter til ekspansjon for å selge sine produkt og kompetanse over hele verden. De offentlige organ må støtte og legge til rette for en slik utvikling.

Haugesund Arbeiderparti har i sitt program at Haugesund skal bli en framtidsrettet grønn by. Det innbefatter blant annet at vi må arbeide for å få en byvekstavtale på plass for styrking av kollektivtrafikk, sykkel og gangstier. Vi skal ha framtidsrettede miljøkrav i alle kommunale byggesaker. Videre må vi framover belage oss på å bo tettere som også fører til at mer natur kan være uberørt.

Menneskeskapte klimaendringer og utryddelse av artsmangfold er massive utfordringer, men stadig økende bevissthet rundt disse utfordringer gir rom for håp. Utfordringene må løses globalt, men for å få til globale løsninger, må vi også trå til lokalt. FN sitt bærekraft mål nr. 17, er klare på at myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Vårt mål må være å få fram et bærekraftig bysamfunn i økologisk balanse.