Norge med et miniforsvar

Det er både urolige og forunderlige tider vi lever i. Vi har en president i USA, vår nærmeste allierte, som opptrer totalt uforutsigbart i forhold til den rollen tidligere presidenter har utøvd sitt embete på. Han gjør sitt beste for å bryte ned gjeldende verdensordning, hvor internasjonale avtaler blir sett på som ett gode. Ikke minst for små land som Norge. Likevel er USA vår fremste allierte, og vi satser på at de kommer, dersom vi trenger dem.

FN sin rolle endres

FN sin rolle i verden ser nå ut til å bli mer perifer, mens stormaktene hver for seg kjemper om posisjoner og makt. En særdeles betenkelig utvikling, som står i motsetning til Norges arbeid for at stater skal samarbeide om å løse politiske problemer, såkalt multilateralisme.

Nye signaler fra USA

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har uttalt at hun tror mange nå kjenner på en usikkerhet. Det gjør det ikke bedre at daværende stabssjef for USAs tidligere utenriksminister Colin Powell, Lawrence Wilkerson, går ut og sier at om USA finner det opportunt, ofrer de Norge i en framtidig militær konflikt.

Økt satsning på Europeisk allierte

Norge skal nå satse mer på våre Europeiske allierte, hvor Tyskland blir et nøkkelland. Samtidig har forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalt, i forbindelse med vårt framtidige mål om 2 % av BNP til forsvaret, at tenk om Tyskland gjorde det samme. Tyskland bruker i dag noe over 1 %. Bakke-Jensens argumentasjon var at om Tyskland skulle ruste opp til 2 % av BNP, så ville det bli en formidabel opprustning på det Europeiske kontinent. Forsvarsministeren glemte helt at når ens nærmeste allierte er sterk militært, så trygger det alliansepartnere som Norge. Forsvarsministerens strategiske forståelse må være fraværende. Det må stilles spørsmål ved om han er egnet for stillingen.

Norge må styrkes

Fremover vil det bli enda viktigere at vi som nasjon har et solid forsvar som gjør at vi kan ha noe fritt spillerom i håndhevelse av vår utenrikspolitikk.

Vi skal få moderne jagerfly av typen F 35, og fire u-båter er bestilt, men til og med SV mener at fire ubåter er for lite og at vi burde ha seks.

Sjefen for Hæren, generalmajor Odin Johannesen har uttalt lenge at spesielt Hæren er for liten, og at norske interesser, befolkning og territorium i Sør-Norge ikke er trygget på en god nok måte. Hærsjefen ønsker en stående brigade på Østlandet. Dersom man i tillegg hadde bevilget penger slik at man ved helikoptertransport kunne flytte styrker raskt, så ville man hatt en troverdig styrke som på kort tid kunne settes inn hvor det måtte trenges i Sør-Norge. Tanken er ikke ny, og ble hyppig diskutert i forsvarskretser alt i begynnelsen av 1990 årene.

Heimevernet er kraftig redusert

Heimevernet er også blitt kraftig redusert, ikke minst i våre nærområder. Forsvarets ressurser skal nå hovedsakelig gå til å forsvare militær infrastruktur. Det har vi ikke i vår region. Men vi har store vannkraftverk, havner, fabrikker og ikke minst Kårstø. Her i vårt nærområde er HV styrkene i løpet av siste to år, redusert fra rundt 1000 mann, til ca. 260 fordelt på to kompanier. De er oppsatt med lette våpen og er noenlunde kampklare i løpet av noen timer. De er ikke dedikerte til spesialoppdrag, som eksempelvis sikring av Kårstø, men kan gjøre det om det kreves. 

Kårstø leverer ca. 25 % av Europas naturgass

Kårstø står for levering av ca. 25 % av Europas naturgass. Det er ikke småtterier. Når man vet hvilke verdier som passerer Kårstø, og størrelsen på området så er det forunderlig at man ikke er villig til å ha en skarpere beredskap av området. Slik området er sikret i dag, er det en enkel sak for en fiendtlig innstilt makt, å komme seg inn på området og gjøre ubotelig skade på meget kort tid.

At ikke nasjonen Norge, som har en økonomi andre nasjoner bare kan drømme om, ikke ser seg i stand til å ha et oppegående forsvar er direkte uansvarlig politikk. Dagens regjering, som har styrt i seks år, bærer her et stort ansvar.