Natur, kultur og vindmølleindustri

Stort sett hele Haugalandet, med unntak av Karmøy og Haugesund (hvor det allerede står et par og visper i luften over Vibrandsøy), er lagt ut som mulig vindmøllemark.

Dette begrunnes i god nettilknytning og at Haugalandets natur- og kulturverdier ikke verdsettes i nasjonale bevaringsstrategier.

Først vil jeg påstå at nettopp Haugalandets indre landskap, med gressletter oppunder åser som går over i små fjell, fjellkjeder og høyfjell, alle gjennomskåret av fjorder og vann, er vidunderlig vakre. Vi Haugalendinger er også en del av dette landskapet, vi bor i, kravler langsmed, går over, ror rundt og kjører i det. Men åpenheten gjør landskapet også sårbart. Vindmølleparker vil være synlige og hørlige overalt, -fra boliger, veier og naturområder.

Så vet vi gjennom kulturbruksundersøkelser at tur i skog og mark foretrekkes av 9 av 10 av oss. Det er slik de fleste av oss får mosjon.

Risikoen for at mølleparker skal strekkes som flaksende fiskenett ut over høydedrag og fjell, og transformere kultur- og naturmark til industriområde, er reell.

-Men hvilke konsekvenser vil dette ha for kulturbruken, for folkehelsa og for Haugalandets identitet? Dette er spørsmål som hører hjemme på fylkes- og kommuneplannivå. Her er interessene og kompetansen. Er det ikke en for stor risiko å gi NVE avgjørende makt over lokaldemokratiet, -i spørsmål som NVE ikke har kompetanse eller interesse i?

-Og er NVE's mandat et ubetinget gode i miljøspørsmålet?

Det internasjonale naturpanelet (IPBS) vedtok nettopp en alarmerende tilstandsrapport om jordas natur- og biomangfold.

Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet er nedbyggingen av naturareal.

Det er derfor dypt tragisk at store kystnære naturområder åpnes for vindkraftindustri. Vindmøllene innebærer ikke bare tap av naturopplevelse, støy, insekts- og fugledød, men også store fysiske naturinngrep som endrer levevilkår for mange livsformer. Møllene slippes ikke ned fra helikopter; -hver mølle betinger i snitt 1 km anleggsvei og en halv fotballbane planert terreng. Disse inngrepene er irreversible.

All beskyttelse av naturområder gjennom regulering, begrensninger av skogsveier, inngrep i natur, 100-metersbelter langs sjø og humlehotell blir meningsløse fakter sett i forhold til de inngrep vindmølleparkene medfører.

Det stikkes hull i vernet av gjenværende natur, -og kommuner vil vanskelig kunne nekte andre interesser i å ta seg til rette i naturområdene som står igjen. Hvordan avslår man en forlengelse av en skogsbilvei når 60 km trailervei gjennomskjærer nabofjellet?

Verden virker kanskje stor, men vi bor på en tynn, tynn skorpe og det er ikke mye areal å føre uberørt videre. Men det fra det uberørte vi mennesker kommer, og den arven bør være synlig også i fremtiden. Vern av denne kulturarven er uendelig viktigere enn vern av bygninger og båter, religiøse riter og rådhus!

Det er også tragisk at vindmøllesatsing på land er et blaff i vinden. Selv med utbygging av enorme landareal vil energien fra vindmøllene ikke holde følge med økningen i verdens energiforbruk. For Norge å satse på vindmølleutbygging på bekostning av naturresursene er derfor ikke hensiktsmessig, -særlig siden vi har tre andre alternativ som hver, uten negative konsekvenser, kan bidra vesentlig til 0-utslippsmålet:

1: Oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Ved å endre avgiftssystemet kan, ifølge SINTEF, ca 30 TB hentes ut av eksiterende verk.

2: Industriell satsing på Havvind. Dette fremheves ofte som et mulig industrieventyr, og subsidiering av dette bør kunne overføres fra landvind. Når Industriministeren sier havvind er for dyrt har han ikke priset inn skaden på uberørt natur. Den prisen er uendelig høy, og derfor er landvind uendelig dyrt.

3: Atomkraft. Dette er paradoksalt nok en ufarlig, sikker energikilde, og den eneste som realistisk kan løse klimakrisen i dagens teknologiverden (The Economist, NYT, The Guardian ,etc). Lagring av atomavfall er ikke et presserende spørsmål bare det gjøres skikkelig, -vi har større problem. Hvorfor vi ikke girer miljøspørsmålet opp fra småflikking på hverdagsproblemer til strukturelle grep er mer enn ubegripelig.

-Og husk; -Her på Haugalandet har vi et gigantisk industriområde på plass i Tysvær allerede! La oss for guds skyld bli klimarealister og få opp et vakkert atomkraftverk her før det er for sent!