Nærpolitireformen er en sentraliseringsreform

Dagfinn Torstveit

Dagfinn Torstvedt

Listekandidat

AP-leder Jonas Gahr Støre har sagt at AP vil trekke støtten til pågående politireform. Jeg har stor forståelse for den avgjørelsen.

Politiet er nok en gang omorganisert, denne gang kalles reformen nærpolitireformen. Navnet er misvisende, for i realiteten er det  en sentraliseringsreform.

Det finnes mange eksempler på sentraliseringen som har funnet sted, men jeg skal holde meg til ett.

I 2004 var det ved Tysvær lensmannskontor, seks lensmannsbetjenter, to kontortilsatte, og en lensmann. Ved lensmannskontoret foregikk etterforsking, patruljekjøring, sivilrettslige saker, forvaltningssaker m.m.  Ved lensmannskontoret hadde de god oversikt over folk og miljø i kommunen, og det var regelmessige møter med kommuneledelse om kriminalitetsutvikling, forebygging m.m. De ansatte ved lensmannskontoret kjente sitt publikum, og publikum kjente de ansatte ved lensmannskontoret, som ”sine” politifolk.

I dag er Tysvær lensmannskontor nedlagt i sin helhet. Det er erstattet av en eller annen form for samarbeidsavtale mellom ordfører og Politimester. Samt at de har fått en politikontakt, som har uniformert bil.

Jeg har vanskelig for å tro at Tysvær har fått en bedre polititjeneste i dag, enn den de hadde i 2004.

Samfunnet endrer seg og etter 22.7.11, ble det bestemt at vi måtte få et mere robust politi som var bedre i stand til å takle de nye utfordringene samfunnet hadde.  Av disse kan nevnes:

  • Ungdom var mere på data enn i gata
  • Kriminalitet via nettet 
  • Økonomisk kriminalitet/arbeidslivskriminalitet som tapper fellesskapet for store ressurser
  • Organisert kriminalitet
  • Terror
  • Utvikle god arbeidsmetodikk innen forebyggende arbeide, og holde sterkt fokus på dette arbeidsområdet i alt arbeid politiet drev med.

Jeg tror at politiet på en del av ovenfor nevnte områder er blitt bedre.

Det hevdes fra noen hold at vi har fått flere mannskaper ut i operativ tjeneste, men jeg etterlyser en tallfesting av den økningen, for vår region sin del.

Politiet sliter jevnt over hele landet med nedadgående oppklaringsprosent, økte restanser samtidig som saksbehandlingstiden for straffesaker går opp. For å rette opp noe av statistikken, blir saker hurtigere henlagt.   Dette går først og fremst utover de som blir rammet av hverdagskriminalitet, som sykkeltyverier, innbrudd i boder og garasjer, mindre bedragerier, plagsom oppførsel for å nevne noen sakstyper. Publikum opplever at sakene deres blir henlagt, uten at særlige etterforskingsskritt er foretatt. På sikt vil dette kunne føre til at politiet mister tillit fra publikum. Det er svært alvorlig, for politiet er til for sitt publikum, og helt avhengig av dem for å kunne utføre et godt politiarbeid.

Riksadvokaten har blant annet påpekt at det er en større økning i nye oppgaver, med nye krav til etterforsking, enn hva som er tilført av nye friske midler til etterforskingsfeltet.

Her nærmer vi oss noe av kjernen i problemstillingen. Det holder ikke av regjeringen å si at politi og påtalemyndighet har fått økte rammer, dersom rammene ikke er store nok til å innfri de politiske forventningene.

Når AP nå vender ryggen til reformen handler det i stor grad om at regjeringen har sviktet i gjennomføringen. At man da stopper opp for å vurdere retning, mål, ressursbruk og rammer, er faktisk fornuftig.