Hvor ille må det bli?

Studietiden kan være utfordrende for mange. Plutselig er man ansvarlig for egen læring, man er muligens i en helt ny by med nye omgivelser, og mor, far og vennene fra barndommen er mange mil unna. Finner man da ikke de nære studievennene som alle på forhånd snakket om at man skulle møte så snart man begynte å studere, kan det være vanskelig for en fersk student å vite hvem man kan søke støtte hos når man møter én av livets mange utfordringer.

Studentenes helse og trivselsundersøkelse

Studentenes psykiske helse er én av tingene som måles i Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) som er blitt gjennomført tre ganger siden 2010. SHoT-undersøkelsen fra 2010 kunne informere oss om at 16 % av landets studenter slet med alvorlige psykiske plager. Marit Eskeland, som da var medlem av styringsgruppen for SHoT2010 og leder for helsetjenesten i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, kunne fortelle Dagbladet at studentene dermed var noe overrepresentert i forhold til andre deler av befolkningen når det kom til psykiske plager.

Mer enn hver 4. student sliter med alvorlige psykiske plager

Spol fram til SHoT-undersøkelsen fra 2014, og andelen studenter som sliter med alvorlige psykiske plager øker fra hver sjette student til hver femte. «Det er viktig å legge like mye vekt på psykisk helse som fysisk» sa helseminister Bent Høie (H) på den tiden til NTB, men fire år senere kunne SHoT-undersøkelsen fra 2018 avdekke at mer enn hver fjerde student (29 %) nå slet med alvorlige psykiske plager. Så viktig var det da tilsynelatende ikke. SHoT-undersøkelsen fra 2018 kunne videre fortelle oss at 16 % av studentene oppgir å ha en psykisk lidelse, hvor depresjon og angst er mest framtredende, og at én av fem studenter både har skadet seg selv med vilje og har seriøst tenkt på å ta sitt eget liv uten å ha faktisk forsøkt. 4 % av studentene oppgir å ha forsøkt å ta selvmord.

Mangel på konkrete tiltak

Som studentpolitiker ved Høgskulen på Vestlandet her i Haugesund er SHoT-undersøkelsen hjerteskjærende lesning. Vi må nå spørre oss selv hvor ille dette skal bli før det tas reelle grep for å sikre at studentene får den støtte og oppfølging som de har behov for. Vi må spørre oss selv hvorvidt vi anser det at hver fjerde student sliter med alvorlige psykiske plager som et problem. Vi må spørre oss selv hvilken by vi ønsker å være. 

Tilflytningsstipend og styrking av helsetilbudet for studenter

Problemene knyttet til studenters psykiske helse er ikke en utfordring som kan skyves over på noen andre, men er en epidemi som må løses gjennom et tett samarbeid mellom kommunen, høgskolen, Studentskipnaden, Studenttinget på Vestlandet og Studentrådet i Haugesund. Det er derfor gledelig at ordfører, Arne-Christian Mohn (Ap), og varaordfører, May Britt Vihovde (V), gjennom en tett dialog med studentene nå ser på muligheten for å få på plass et tilflytningsstipend for studenter som melder adresseendring til Haugesund for slik å legge til rette for at nye studenter kommer seg ut av hyblene og får oppleve kulturbyen Haugesund sammen med sine medstudenter. Dette, samt en bedring av helsetilbudet for studenter, er tiltak som Arbeiderpartiet vil arbeide for gjennom å prioritere dette i kommunebudsjettet.

Et moralsk spørsmål

Problemet rundt studenters psykiske helse kan for mange virke litt fjernt, og for oss som har sett disse tallene år inn og år ut er det fort gjort å bli litt nummen. Men jeg ønsker å minne dere på at dette er våre innbyggere. Dette er våre kompiser og venninner. Våre brødre og søstre, sønner og døtre. Dette er mer enn et studentpolitisk eller partipolitisk spørsmål. Dette er et moralsk spørsmål. Vi må nå bestemme oss for om vi står for et sterkt fellesskap, eller om det er hver mann og kvinne for seg selv.